Knesmerter

Knesmerter kan ha ulike årsaker da knærne er store ledd som utsettes for store belastninger. Det finnes ben, brusk, leddhinner, menisker, leddbånd og slimposer.

Samtlige av disse strukturene kan gi opphav til smerter i kneet. Smerter i kne kan også komme fra triggerpunktutstråling i lårmuskulatur, setetmuskulatur og korsrygg.

Bestill time

Typiske årsaker til knesmerter

Dysfunksjon i fot og ankel
Ensidig løping
Betente slimposer
Overdreven trening
Langvarig trykk og press

Les mer om

Løperkne
Slimposebetennelse
Sclatters sykdom
Menisk skade
Artrose
Utposning i knehase
Kneets anatomi

Behandling av knesmerter

Siden knærne er så store ledd finnes det flere typer skader man kan få og ulike årsaker til at disse oppstår. Derfor er det også flere ulike måter å behandle de forskjellige skadene på. Ofte blir man bedre av behandling, rehabilitering og alternativ trening.

Bekken bør sjekkes for å se om det foreligger en dysfunksjon som påvirker kneet negativt. Smerter i kne kan ha en stor sammenheng med fot og ankel dysfunksjon.

Når ankel er overbevegelig med nedsunket fotvelv kan det føre til en valgus påvirkning(kne går i en innover rotasjon) ved gange og annen aktivitet med bøyd kne.

Dette kan irritere menisk og det mediale kollaterale ligamentet (sene som stabiliserer vakling på siden av kneet). Smerten sitter på innsiden av kne og kan føre til smerter når man bøyer kneet.

Les mer om de vanligste kneskadene, årsakene til de og behandlingsform under.

Bestill time

Løperkne (runner's knee)

Symptomene på løperkne er vanligvis smerter på utsiden av kneet. Smertene blir ofte litt mindre ved oppvarming og løping men blir verre etter treningen og neste morgen.

Årsak

Årsaken til smertene er ensidig løping. Høy tonus i lårmuskulatur over tid med ensidig løping gir en irritasjon av senen Tractus Iliotibialis. Slimposen Bursae Subtendinea har som oppgave og forhindre friksjon mellom senen Tractus Iliotibialis og benknølen på innsiden av kne som senen glir over.

Behandling av slik skade

Ved å løsne på muskulatur ved hjelp av ulike mykdelsbehandlingsteknikker i setet, hofteleddsbøyere og lårmuskulatur blir det mindre drag og irritasjon av sene og slimpose.

Medisinsk ultralyd bruker vi for sakte oppvarming av slimposen som hjelper kroppen å hele slimposebetennelsen og sene hurtigere. Treningsstopp i form av løping er avgjørende for hurtig reparasjon av skaden.

Alternativ trening som ikke belaster skaden er smart for å opprettholde treningsformen.

Test av ankler, bekken og kne med stabiliserende tester utføres alltid i forbindelse med slike skader da vi erfaringsmessig ser at det har en medvirkende årsak til hvorfor skaden har oppstått.

Slimposebetennelse (bursitt)

Symptomene er ofte smerte ovenfor kneskålen eller på innsiden av kneet ned mot underbenet.

Bursitt er en av de vanligste smertene som oppstår i knær. Over kneskålen og under lårmuskelsene samt flere steder finner vi slimposer (bursaer) som har i hovedoppgave å forhindre friksjon mellom knokkel og sene.

Disse kan bli betente og irriterte ved langvarig trykk og repetitiv press og drag av sener eller direkte trykk som for eksempel hos de som arbeider mye på knærne.

Kneet har 14 slimposer totalt. 3-4 av disse er mer utsatt for betennelse.

Bursitt Suprapattelaris

Symptomer er oftest smerter rett på oversiden av kneet med utstrålninger rundt kne.

Slimposen over kneet (Bursae Suprapattelaris) har en direkte tilknytning til leddkapsel og blir ofte involvert ved lett hevelse i kneet. Symptomer er oftest smerter rett på oversiden av kneet med utstrålninger rundt kne.

Bursitt Pes Anserinus

Symptomer: Smerter under kneet på innsiden.

Slimposen ligger på underbenet mot innsiden og smerter i kne innside og over slimpose er vanlig. Kan også ha smerter innsiden over kneet oftest på grunn av for høy tonus i muskulatur som har blitt sur (lav ph med smertersignaler deretter).

Bursitt Subcutanea Infrapatellaris eller Bursae Infrapatellaris profunda.

Symptomer: Smerter rett under kneet. Provoserer frem smerte ved trappegange både oppover og nedover.

Førstnevnte slimpose ligger utenpå senen fra kneskålen (patella). Sistnevnte ligger nederst under senen mot underbenet og for å klare å kjenne på den må man trykke inn fra siden.

Sclatters sykdom

Symptomer: Smerter under kneet på første benknølen på underbenet. Sterk smerte når du tar på det og umulig og krabbe på knær på grunn av for smerte. Synlig hevelse under kneet på innfestingen til kneskålsenen (tendo patellaris).

Lårets største muskel Quadriceps (fremside lår) har feste under kneskålen på underbenet til en liten knokkel som heter tuberositas tibiae. Den ligger i vekstsonen til underbenet og unge gutter frem til de er 16-17 år kan få en irritasjon der og bli betente.

Fotball og annen start/stopp idrett eller overdreven styrketrening kan føre til denne tilstanden. Annen form for idrett anbefales til betennelsen går over etter et års tid. Årsaken til at dette oppstår er at senen er festet inn i benstruktur som er i vekst og fremdeles myk. I voksen alder er benet utvokst og forbenet slik at man ikke kan få Sclatters annet enn i ungdomsårene.

Menisk skade

Symptomer: Smerter mot innsiden av kneleddet. Kneet hovner opp og gir smerter i hele kne. Smerter på baksiden av kne som følge av at presset fra leddkapselen irriterer muskulatur i knehasen.

Full bøyning a kneet (fleksjon) gir smerter og stopper opp tidligere enn vanlig. Muskulært påslag med triggerpunktsmerter i lårmuskulatur, bakside kne og fra setetmuskulatur ser vi ofte.

Store studier viser at rehabilitering av meniskskade gir like godt resultat som operasjon av kne. Knær som er blitt operert for menisk og korsbåndskader har større fare for artrose i knær på sikt.

Riktige behandling og strukturert rehabilitering er viktig for å komme tilbake til normalen etter slike skader.

Artrose

Symptomer: Smerte inne i kneet som kan gi sterke smerter når man begynner å gå. Smerten blir verre ved belastning og utover dagen. Mindre smerter generelt om morgen.

Oppstår helst hos eldre eller personer som har hatt en alvorlig kneskade tidligere. Studier viser at overdreven trening i enkelte på høyt nivå kan få tidligere artrose.

Kneleddsbetennelse

Symptomer: Det oppstår smerter, hevelse og økt varme med nedsatt bevegelighet i kneleddet.

Kan skyldes en lang rekke underliggende sykdommer.

Baker Cyste (Utposning i knehasen)

Symptomer: Smerter bakside kne med underliggende betennelse i kneleddet. Ved å kjenne på baksiden av kneet møter man en veldig stram muskel som går på tvers av knehasen(musculus popliteus).

Utposning oppstår som regel på grunn av økt produksjon av leddvæske i kneleddet, for eksempel etter skade eller betennelse. Det høye trykket fra den økte leddvæsken får leddkapselen til å bule ut og gi etter i knehasen

Utposningen i leddkapselen forsvinner ofte av seg selv når man har behandlet underliggende årsak/sykdom til hevelsen i kneleddet. De vanligste tilstandene som øker leddvæskeproduksjonen er meniskskade og leddbetennelse (artritt).

Hvis cysten sprekker kan væsken trenge ned i og mellom leggmuskulaturen og forårsake betennelse i området. Leggen blir rød og øm og tøyning av legg gir sterke smerter.

Baker Cyste er uvanlig for barn og mer vanlig hos godt voksne og forekomsten øker med alderen.

Kneets anatomi

Kneet består av kneleddet, kneskål, leddkapsel og ligamenter som holder leddflatene sammen.

Lårbenet (femur) har to avrundede leddhoder som skal passe inn i underbenet (tibia og fibula). For at de to store knoklene skal passe bedre ned i leddskålen til underbenet har kroppen laget to skiver av fiberbrusk som kalles menisk, en indre og en ytre menisk.

Den ytre menisken er mer bevegelig enn den indre da den har en direkte forbindelse med sideligamentet og sitter mer fast. Den indre menisken er noe tynnere og siden den sitter mer forbundet til sidebåndet og derved ikke følger lårbenets bevegelse like lett kan den revne(meniskruptur).

Korsbåndene forbinder lårbenet og underbenet sammen og forhindrer for stor glidning fremover og bakover i leddet. Kneleddet har sidebånd (kollaterale ligament) slik at det forhindrer for stor rotasjon i kneleddet og er med å stabilisere kneet ved varus (utover vakling) og valgus(innover vakling) påkjenning.

Kneleddet er kroppens største ledd og utsettes for store belastninger.

Kneskålen er et sesamben som betyr at det er et frittstående ben med seneinnfestning i begge ender. Hovedfunksjonen til kneskålen er å beskytte og fungere som en kraftig hevarm til lårets fremside muskulatur (quadriceps).

Over kneskålen og under lårmuskelsene samt flere steder finner vi slimposer (bursaer) som har i hovedoppgave å forhindre friksjon mellom knokkel og sene.

Disse kan bli betente og irriterte ved langvarig trykk og repetitiv press og drag av sener eller direkte trykk som for eksempel hos de som arbeider mye på knærne.