fbpx

Fordypning Smerte

Nociseptiv smerte: kommer fra Nociceptorer som er en rekke forskjellig reseptorer/sensorer i kroppen som gir beskjed til nervesystemet. Vi har en rekke forskjellig sensorer som reagerer på ulike smerter. Sterk varme eller bitende kulde, kuttskader eller kraftige slag mot kroppen er eksempler på slik smerte.

Smerten kan utøses fra ytre eller indre faktorer som for eksempel hvis du faller og lander på knærne eller du har fått nyresteinanfall.

Nevropatisk smerte: skyldes skade i nervesystemet, enten i nervene, ryggmarg eller hjernen. Slik type smerte kan oppstå uten at kroppen for øvrig blir utsatt for stimuli. Neurologer kartlegger hvor skaden sitter og pasienten får ofte smertelindrende medisiner og opptrening. Dette er ofte vanskelig å behandle og det kan ta lang tid før det gir en bedring.

Psykogen smerte:

Her kan det være vanskelig for både pasient og terapeut å finne årsaken. Psykogen smerte oppstår ofte ved depresjon og angst. Smerten er ikke mindre smertefull enn andre smerter og hjernen og nervesystemet sender «feil signaler». Et eksempel er at pasient har smerter høyre ben som kommer og går. Ingen logisk forklaring på når og hvorfor slike smerter oppstår rent fysisk. Tester av kroppen gir ingen gode svar. Behandling av muskulatur og benet fungerer ofte bra de to første behandlingene. Dette fordi pasienten føler seg bedre av å bli sett, tatt på og undersøkt. Effekten er forbigående og pasienten føler en frustrasjon over at det ikke lar seg løse. Terapeuten blir litt rådløs og begynner å tvile på seg selv som teraepeut.

Årsaken til smerten hos denne pasienten er at hans far hadde røykeben. Far døde for to år siden og pasienten har ikke behandlet sin egen sorg over sin far. De siste tre månedene har det vært stort press på jobb og ikke minst hjemme med små barn. Lite søvn, stress og lite fokus på seg selv har utløst en smerte i benet som kan linkes til ett savn til sin far når han trenger en sterk person som kan hjelpe han i en vanskelig tid.

Psykogen smerte er mer vanlig enn mange tror og kan ofte være sammensatt med Nociseptiv smerte.

Idiopatisk smerte:

All smerte som verken leger eller terapeuter innen helsevesenet kan forklare hvorfor de oppstår kalles idiopatisk smerte. Det betyr ikke at pasienten ikke har smerter. All smerte er reel, det eneste grunnen til at pasienter havner i denne båsen er at vi ikke har kunnskap nok til å forstå hvorfor den oppstår. Videre forskning og erfaring håper vi kan redusere og forstå mer om smerte.

Akutte smerter:

Smerten karakteriseres ved at den er sterk og ofte skarp. Den oppstår oftest ved skader som forårsakes ytre faktorer, sårskader, fraktur eller slagskader. Slik smerte avtar ganske raskt og gjerne med at skaden blir tatt hånd om. Slike smertesignaler er viktige for å gi oss beskjed om å stoppe opp og begrense skaden for ikke å påføre oss ytterligere skade eller død.

Kronisk smerte:

Langvarig smerte eller kroniske smerter er langt mer vanlig en mange tror. Per definisjon er smerter over tre måneder kroniske. Dette tilsvarer at cirka 30% av Norges innbyggere har eller har hatt slik langvarig smerte. Smerten er ofte murrende av karakter. Flere kvinner enn menn får denne typen smerte. Denne typen smerte er ansvarlig for stor del av langtids fraværet. En slik smertetilstand fører ofte til søvnløshet, depresjon og slapphet.

Er det farlig å gå rundt med smerter?

Smerten i seg selv er som regel ufarlig, men smerte er i utgangspunktet et varsel at kroppen kan være i fare.

En skade vil gjøre oss oppmerksomme og ta hensyn til den til kroppen ha klart å hele den tilstrekkelig til at normal aktivitet kan opptas.

Langvarig smerte kan redusere livskvaliteten og føre til psykiske så vel som fysiske plager. Smerter i et gitt område på kroppen kan føre til overanstrengelser av annen muskulatur for å kompensere. Dette kan igjen gi nye smerter og plager.

Superinteressert?

Smerte oppleves i sentralnervesystemet (CNS) etter en sammensatt bearbeiding av smertesignalene. Som regel oppstår det smerteimpulser som aktiveres fra smertereseptorer (smertesensorer som kalles nociseptorer, fra latin nocere =skade) som ligger utenfor ryggmargen og ut i kroppen.

Disse signalene føres videre av enten A-deltafibre som har en hinne rundt seg av myelin(fett).

Nervetråder med myelin har en høy hastighet og når hjernen hurtigere enn de tynnere nervefibrene C-fiber.

C-fiber som er umyeliserte nerver, sender oftest ut murrende smerter mens skarpe smerter sendes via a-Delta fibre.

Smertefibrene går videre inn mot ryggmargens bakhorn etter en viss spredning til ulike nivåer i ryggmargen.

Fra ryggmargens bakhorn aktiveres sekundære neuroner som fører smertesignalene opp til hjernestammen som bearbeider og eller prioriterer signalenene som videresendes med 40mhz til hjernebarken, den somatosensoriske delen som betyr kroppens sensoriske del av hjernen mottar smertesignaler som er skarpe og godt lokalisert. Det sendes også signaler til den mer følelsesregister delen av hjernen (prefrontale hjernebarken) for å bli emosjonelt bearbeidet. (ubehag eller fare og sammenligner tidligere erfaringer).

Det finnes flere systemer som bearbeider smertesignalene. I ryggmargen er det mekanismer som forsterker eller hemmer smertene. Ved vedvarende stimulering fra nociseptorene kan man utvikle en «sentral sensitisering» som betyr at følsomheten for smerte/stimuli økes i den sentrale delen av nervesystemet.

Perifer sensitisering=utenfor det sentrale nervesystemet kan også oppstå. Følsomheten i hud muskler eller annet vev utvikler flere reseptorer og mengden med signalsubstans øker.
Det kan kalles at systemet blir «trimmet» og man blir mer smertefølsom i et gitt området på kroppen. Mekanismen sensitisering har stor betydning ved langvarig/kronisk smerte.

Hva kan hemme smerte sensitiseringen?

Opioider kan påvirke begge systemene, både det sentrale nervesystemet og det perifere nervesystemet.

De hemmer de oppadgående signalene fra bakhornet i ryggmargen og kan også hemme de perifere reseptorene i kroppen.

Fysisk aktivitet fører generelt til økning av kroppens eget smertestillende hormon endorfin.
En studie viser at ved høyintensiv løping i 45 minutter gav en analgetisk effekt (kroppens eget smertestillende system) som tilsvarer 10 mg morfin direkte i blodbanen.

Dette kan være en av forklaringene for hvorfor man kan ha smerter i muskler sener før fysisk aktivitet som nærmest forsvinner under aktiviteten.

Etter endt trening kan smertene oppstå igjen. En senebetennelse vil gi smerter etter trening og de aller fleste vil få mer smerter neste morgen.

Fysisk aktivitet daglig minimum 10 minutter er anbefalt. Den mentale og psykologiske effekten ved trening gir ofte ett bedre selvbilde og selvoppfattelse av individet. Søvnkvaliteten øker og gir en mer mental stabilitet i hverdagen.

Langvarig smerte kan etter hvert gi lav fysisk aktivitet og lav livskvalitet med risiko for sosial isolasjon. Behandling med trening kan være avgjørende for disse menneskene.
Depresjon og angst kan oftest gi god effekt ved trening. Individet blir mer kroppsbevisst og det muskuloskeletale systemet sammen med muskelkontrollsystemet kan være med på å heve smertetoleransen.

Har du spørsmål?
Ring oss på 401 30 100
e-post: This email address is being protected from spambots. You need JavaScript enabled to view it.
Besøk oss
Øvre Slottsgate 6
0157 Oslo
Bestill time: